En pacemaker er en svensk oppfinnelse fra slutten av 1950-tallet som hjelper pasienter med hjertesykdom. Det gjør det mulig for disse menneskene rundt verten å leve et normalt liv. Den består av en liten elektrisk enhet som opereres ved kragebeinet. Det hjelper hjertet til å holde en jevn rytme ved hjelp av elektriske impulser.
En pacemaker registrerer naturlige hjerteslag og hjelper ved behov ved å gi en elektrisk impuls. Nesten 30 000 mennesker i Norge lever med en pacemaker. Enheten har et batteri som varer i 5 til 10 år, noen ganger enda lenger.
Hvem trenger en pacemaker?
De aller fleste som får implantert en pacemaker er de som har tilbakevendende svimmelhet og besvimelse. Dette gjelder også de som har for langsom puls eller har lange pauser mellom hjerteslag. Symptomer på en langsom puls vises som tretthet, svimmelhet eller kortpustethet.
Symptomer beskrevet ovenfor kan også ha andre årsaker. Derfor utføres alltid en medisinsk undersøkelse først for å vurdere om en pacemaker er en passende behandlingsmetode. Den medisinske undersøkelsen består for eksempel av en undersøkelse med EKG og ulike typer stresstester. Disse testene kan utføres på en tredemølle eller treningssykkel og viser hjertets kapasitet under fysisk anstrengelse.
Pacemaker kirurgi
En kirurgisk prosedyre for påføring av en pacemaker er vanligvis helt ufarlig. Komplikasjoner under eller umiddelbart etter inngrepet er svært sjeldne. Operasjonen tar vanligvis 45 minutter og gir ingen smerter. Når lokalbedøvelsen frigjøres etter operasjonen, er smertene vanligvis milde og de blir utbedret med smertestillende midler. Etter operasjonen fungerer pacemakeren umiddelbart, og pasienten oppdager en rask helseforbedring.
Programmering og lesing av pacemakere gjøres uten inngrep. Dette gjøres trådløst ved hjelp av en fjernkontroll som er plassert på brystet. Moderne pacemakere som brukes i dag kan også kommunisere trådløst via mobilnettet og kan sende informasjon døgnet rundt til helsepersonell.
Pacemakerens oppfinnelse og historie
Pacemakeren ble oppfunnet av Rune Elmqvist, en svensk lege og ingeniør. Den første pasienten som fikk implantert en pacemaker var 43 år gamle Arne Larsson. Arne hadde store problemer med hjertet og besvimte ofte, opptil 30 ganger om dagen. I 1958 var han den første personen i verden som fikk implantert en pacemaker. Operasjonen ble utført ved Karolinska universitetssykehus i Solna. Størrelsen på pacemakeren var da like stor som en fyrstikkeske. I dag er de så store som en mynt og veier 14 gram.
I løpet av Larssons levetid hadde han mottatt totalt 26 forskjellige pacemakere. Selvfølgelig var de ikke så holdbare som de er i dag. Den aller første jobbet bare i 3 timer, den neste varte i en uke. De første 20 årene holdt pacemakeren bare en jevn puls. Moderne pacemakere er nå tilpasset pasientens puls og varierer dermed under fysisk aktivitet. I dag er hver pasients pacemaker skreddersydd og tilpasset deres hjerterytme.
Kontakt lege eller annen helsepersonell hvis du ofte føler deg svimmel eller besvimer regelmessig. Vær alltid ekstra forsiktig, det kan påvirke livet ditt.